Vi jobbet sammen i Pusnes barnehage og jeg satte
stor pris på vårt samarbeid. Du hadde en spesiell
evne for å se hvert barn og bidro med sang, dans
og dukketeater. Takk for gode minner!
Til Mamma
Fra Tone-Beth
I lange perioder av livet mitt har du vært min aller beste venn, Mamma . En venn jeg kunne stole på og som ville høre på alt jeg hadde å fortelle. Spesielt var dette godt i ungdomstiden og da jeg ble mor selv. En god rådgiver var du. Da jeg tilbrakte et år i England, lengtet jeg av og til hjem og da var det deg jeg tenkte mest på.
Gamle minner strømmer på og det er rart hva som dukker opp i minnet. Som da vi var små og måtte hoppe over en strek på gulvet da klokken var 12 på nyttårsaften, for å hoppe inn i det nye året, eller da jeg som 5 åring kom gråtende hjem med neglsprett, og du visste råd, du visste alltid råd. Også var det alt du bakte, middager du serverte og karamellpuddingsn din med knekk i bunnen.
Bursdagene våre ble alltid godt planlagt og feiret med stor stas. Jeg pleide å få bløtkakerester neste dag til frokost. Du var ganske nøye med at din egen bursdag ble husket, selv om det ikke var så nøye med gave eller feiring av deg selv. Det var nok at vi husket det.
Du var en munter dame med mange interesser. Blomster og hagearbeid brukte du som terapi. Strikking og sying. Du laget nesten alle klærne mine da jeg vokste opp. Musikk, dans, lesing, bærplukking og sylting..... og idrett. Særlig da friidrett som du var aktiv i og flink i da du var ung. Reising var vel det du likte aller best og du og Pappa fikk utrolig mange interessante og fine turer rundt om i verden. Du pleide å si at lykken er å ha biletter til neste tur liggende klar når vi kommer hjem fra en annen. Mange av disse interessene har jeg tatt med meg i mitt liv. Takk for alt du har lært meg.
Et trygt hjem skapte du og vi minnes mange koselige julaftener med pinnekjøtt, multekrem og krumkaker. Og multene var gjerne selvplukket.
Vi ble tidlig satt til faste oppgaver i heimen. Skulle vi få ukelønn, måtte vi jobbe for det.
Vi snakket mye i telefonen vi to, koselige samtaler som varte lenge. Vi hadde mye å prate om.
Da vi var små var du hjemmeværende, men da vi vokste til, begynte du å arbeide i Pusnes barnehage, en jobb du likte svært godt. Heldigvis jobbet du halv stilling og jeg synes det var koselig å komme hjem fra skolen og døra var ulåst. Det betydde at du var hjemme.
Pappa og du hadde et lykkelig ekteskap og det er svært tungt for ham som er alene igjen nå. Dere har fortsatt å kalle hverandre mamma og pappa selv etter barna flyttet ut.
Ungene mine, barnebarna dine ble tatt med på eventyr i skogen med niste og kakao eller bål og pølser . Du hadde mange historier om beveren i Tjenna og hule trær i skogen. Du laget dukketeater for dem med Pernille og mister Nelson og sang for dem og hadde juleverksted.
Men så ble du syk....Det var en sykdom som gjorde at ting ble annerledes og vi mistet deg mer og mer. Trist var det å se og merke forandringen. Og nå er du helt borte.....
Vi sees igjen, Mamma
[ ]